Julevinen

Den kan komme som en bølge. Uventet. Ikke fra havet, men fra ingensteds. Du vet ikke helt hva som setter den i gang. Det kan være noe subtilt. Kaldt morgenlys gjennom vindusfrost. Synet av en kanelstang. Størknet fiolett stearin. Lukten av sitrusolje når du presser neglen gjennom skallet på en klementin. Et bruddstykke av et gammelt musikkstykke.

Det er julestemningen vi snakker om. En slags varm følelse av gjenkjennelse som begynner inne bak ansiktet, synker nedover i kroppen, setter seg i mellomgulvet. Glemte minner, hvor erindringen er borte, men følelsen sitter igjen. Det er nesten en åndelig opplevelse.

Men det går ikke an å tvinge den. Last Christmas på kjøpesenteret, glorete lyspynt i gatene, julebrus i oktober vil bare utsette den. Leter du for tidlig, blir følelsen utvannet. Julestemningen er flyktig som regnbuen, jager du den forsvinner den.

Det er sterke krefter i samfunnet som ikke bryr seg helt om dette. De vet at om de klarer å bringe frem julestemningen i deg vil du bruke mer penger. De vil hale den ut. De har gjort det som før bare var høst til en altfor tidlig advent, og det som før var advent er blitt til jul. Tidligere pyntet man treet på lille julaften, nå står det der avdrysset og uttørket lenge før grevinnen og hovmesteren viser seg på skjermen.

Prøv å stritte litt imot. For å få høytidsfølelsen må du ta deg tid til å vente på den, du trenger kontrastene for å frem tilværelsens fulle dynamikk. Det hele minner om musikkens loudness wars: Volumet på innspillingene blir høyere og høyere for å høres gjennom annen overdøvende støy, for å ikke blekne i forhold til andres utgivelser. Men du trenger et forsiktig triangel for å sette pris på de brakende symbalene, om volumet er skrudd på maks hele tiden hører du ikke forskjell.

Unngå å falle i denne fella med julevinen. Finn vinen som gir deg den rette stemningen. Og spar den til jul.