Siden årgang 2012 har vi produsert vinen «Sisto» fra den anerkjente vinmarken Vigne Rocche, plantet i 1960, uten å følge det tradisjonelle vinlovverket. Under vinhøsten 2019 – en årgang som bød på nær perfekte forhold når det gjelder klima, kvalitet og volum – bestemte vi oss imidlertid for å prøve noe nytt. Eller kanskje riktigere sagt, vi valgte å vende tilbake til røttene: Vi fermenterte og lagret vinen i store, gamle slavonske eikefat og fulgte samtidig produksjonskravene for DOCG Barolo.
Vinen er laget etter klassiske metoder, helt uten tilsetningsstoffer, bortsett fra litt SO₂. Den har gjennomgått en lang skallmaserasjon på fire til fem uker, etterfulgt av 35 måneder på fat og ytterligere 18 måneder på flaske før lansering.
Det hele startet med Progetto NON DOS Felice
NON DOS-prosjektet begynte i 2008/2009 med en drøm: å skape en kompleks, men lettdrikkelig Nebbiolo – en vin vi i utgangspunktet bare skulle drikke selv, helt uten inngrep som tilsetninger, filtrering eller klaring. Samtidig ønsket vi å vise nyutdannede ønologer, vinkelnere og tradisjonelle vinprodusenter at det var mulig å lage en topp jordsmonnsvin uten å følge den klassiske oppskriften med 30–40 tilsetningsstoffer og kommersielle, ofte destruktive krav fra DOC- og DOCG-kontrollinstansene. Vi valgte derfor den gang å stå utenfor det etablerte vinlovverket og klassifiserte vinen som «Vino Rosso».
Navnet på vinen kommer fra eieren av vinmarken, Felice Grasso, som i 1962 plantet parsellen Cascina Mimba i Barbaresco-vinmarken Rocche Massalupo i San Rocco Seno d’Elvio. Felice dyrket vinmarken økologisk, lenge før dette ble vanlig. Jørgen Ljøstad ble kjent med både Felices vinmark og hans hjemmelagde vin da han tilbrakte to år som kjellerarbeider i Barbaresco ti år tidligere.
Første årganger – en reise mot perfeksjon
I 2009 fikk vi låne en ikke-sertifisert vinkjeller av en snekker i Asti, hvor vi både vinifiserte og lagret vinen. Dessverre viste det seg at kjelleren ikke var egnet – vinen tok til seg dårlige aromaer fra omgivelsene og ble ødelagt. Hele 2009-årgangen ble derfor gitt bort til naboene i Asti.
I 2010 fikk vi låne et lite hjørne i kjelleren til våre fantastiske venner hos Carussin. Forholdene her var perfekte, men vi høstet litt sent og endte opp med høy pH og lav syre. For å balansere vinen blendet vi inn en fjerdedel frisk, biodynamisk Barbera, kjøpt av Carussin. Resultatet var ok, men vi var fortsatt ikke helt fornøyde.
I 2011 klaffet alt. Dette var vinen vi hadde drømt om. Da vi lanserte de 1 700 flaskene Felice Nebbiolo 2011 våren 2013, ble vinen tatt meget godt i mot. Bare noen måneder senere mottok den utmerkelsen «Vini dell’Eccellenza» i den anerkjente italienske vinguiden Le Guide de L’Espresso. Også årgang 2012 fikk samme utmerkelse, og Felice Nebbiolo ble for alvor en referansevin innen innovativ vinproduksjon. 2016 ble siste årgang.
Les: Norskprodusert vin til topps i Italia!
Den 13. oktober 2013 skrev Fabio Rizzari, vinjournalist i Italias største avis, Repubblica:
«Nå som vinlistene fra vinguiden er publisert og ledelsen i L’Espresso har løst oss fra taushetsløftet, kan jeg endelig skrive at en av de beste og mest originale vinene jeg har smakt i år uten tvil er Nebbiolo Felice Na 2011. Ikke på grunn av noen snobbete tilnærming til enkelhet (kronkork, overkommelig pris), men på grunn av den overraskende balansen mellom modenhet, umiddelbar frukt og tanninsk dybde. Framtidens Nebbiolo?»
