Sommerens vin

«Jeg gleder meg til sommerferien, jeg gleder meg skikkelig. Jeg gjør jo det, men …» Hun la hodet på skakke, beveget øynene opp og til venstre som hun pleide når hun tenkte, liksom inn i skallen, som om hun prøvde å se inn i sitt eget hode. Hun trommet med fingrene på sykkelsetet. «Men, jeg gruer meg liksom til gledingen er over, om du skjønner. Den beste tiden er jo egentlig nå, om man klarer å se på nåtiden med fremtidens briller, for å være litt svulstig.»

Øynene hennes dalte ned igjen, møtte mine. De var blågrønne, som før. Som en algeoppblomstring i Hardangerfjorden. Som bestemors gamle velursjeselong. Som den skimrende bakparten av en bille, en blågrønn skinkebille. Jeg kunne også være svulstig.

Øynene hennes fór opp inn bak pannen igjen. «Ja da, jeg vet, det er sykt mye stress sånn før sommeren, alle stresser. Man skal bli ferdig med alt før ferien. Det er oppgaver og eksamener og skoleavslutninger og barnehagefrokoster og jobbfester og konfirmasjoner og festivaler. Også skal man være ute hele tiden, man skal bejae livet, man skal bade, man skal gå tur i skogen og svømme i stille skogstjern og la seg tørke i solen. Man skal grille i parken og man skal skåle og skråle og synge, og man skal sykle hjemover i lyst lin, langt ute på morgenkvisten, med blomster i håret og solen i øynene og syrinduft i nesa, og man skal gå på jobb neste dag og være trøtt, men våken, ruset på livet, og man får ikke hvile. Forsommeren er som amfetamin, kroppen vil sove og hodet vil sove, men allikevel er det som om jeg har på meg en slags hjelm,og den er litt for trang, også har den klyper som holder øynene åpne, Clockwork Orange liksom, jeg må se rett på den fordømte vakre forsommeren og får ikke lukket øynene, jeg kan ikke gå glipp av noe, samfunnet gir meg ikke lov, samvittigheten gir meg ikke lov, solen og lyset gir meg ikke lov.»

«Men den beste tiden er nå, sier du?» Jeg lo, så på henne. Hun rugget den gamle røde kombisykkelen frem og tilbake, fiklet med forbremsen. Det pep i navet. «Ja, det er jo det. Men man må som sagt se på nåtiden med fremtidens briller, hørte du ikke at jeg sa det? Det er vel håpet også da, om jeg må forklare. Lengselen. Drømmen om sommeren, og med en gang ferien blir virkelig forsvinner drømmen. Da kan jeg ikke glede meg lenger, ikke se fremover, og da begynner jeg å se for nøye på tiden jeg faktisk er i, på meg selv.»

«Gi deg a!» Jeg lo igjen, litt kunstig denne gangen. «Kan du ikke bare glede deg? Vi skal hoppe fra klippene, vi skal ligge i fluktstoler under valnøttreet og drikke kald hvitvin fra duggete kjøkkenglass. Midt på dagen! Vi skal ta kveldsbad i regnvær, løpe hutrende hjem, sette oss foran peisen med kakao, spise julekake med smør og sukat. Vi skal sove lenge, hvis vi vil, også skal vi sitte på trammen og drikke kaffe og se på joggerne og vente på at vi blir sultne nok til å spise frokost, vi skal plukke roseblader og koke saft og sirup, vi skal lese gamle ukeblader, vi skal …»

«Jeg gleder meg jo, sa jeg! Jeg sa jo det.»

Under har vi funnet frem et utvalg av sommerens viner i forskjellige kategorier. Noe for enhver smak og for enhver sommer. God sommer!