
Katta er ute av sekken. Vi har vært sprekkeferdige av stolthet, men vi har ikke hatt lov til å si det til noen: Vi er nominert til Matprisen! Matprisen har vært delt ut siden 2014, og skal løfte frem og hedre bønder, kokker og mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider.
Det er stas. Det er fint å bli lagt merke til og anerkjent for jobben vi gjør. Og det fikk oss til å tenke. Dere vet jo en del om vinene vi tar inn og selger, men vet dere noe om oss?
Åpenbaringen
Nå har vi holdt på i 17 år, men at vi begynte å importere og å selge vin var resultatet av en åpenbaring. Vi hadde klassisk vinbakgrunn, vinkelnerutdanning og diplomer, jobbet på fancy restauranter, smakt mange dyre, klassiske viner. Men så skjedde det noe: vi møtte Jean-Pierre Robinot og Frank Cornelissen i 2003. Ikke bare er de to menneskene store personligheter, men vinene vi fikk smake var noe helt annerledes enn alt annet. Farge, lukt, aroma, smak, det passet ikke inn i kategoriene vi hadde lært! Vi smakte vinene unge, og den eneste sammenligningen vi hadde i smakserfaringene var fersk eplejuice, det smakte som nypresset tørr druejuice med jordsmonn, det var bare druer, uten manipulasjon, hjelpemidler eller kjemikalier. Øyeblikket, opplevelsen og renheten satt i minne. Det ble noe vi fortsatte jakten på siden.
Navnet på selskapet vårt oppsummerer essensen i hva vi står for. Det kommer fra «non dosage», som er brukt om champagne hvor man ikke tilsetter sukker. Alle vinene i repertoaret vårt er spontanfermenterte. For oss er det et kvalitetskriterium. Vinene våre skal bestå kun av fermentert og modnet druesaft (noen viner har ørlite svovel ved flasketapping). Da smaker vinen av druene de er laget av og stedet de kommer fra. Det er det vi er på jakt etter.
Tilbake til fremtiden
I Georgia fant arkeologer for noen år siden rester etter store leirekrukker dekorert med drueklaser, omtrent like som qvevriene eller amforaene som fremdeles er i bruk i denne delen av verden. I bunnen av krukkene var det vinrester som forskerne ved hjelp av karbondatering fant ut at var 8000 år gamle. De lagde vin i steinalderen!
Produsentene vi jobber med kan ha mer moderne utstyr, men prinsippet er det samme: de presser druer og lar naturen fermentere saften. Da får vi vin. Det finnes ingen hemmeligheter.
Det er med vin som med mat. Det er mye snakk om ultraprosessert mat, men det ikke så mange vet, er at problemstillingene er nokså like i vin. Når vi kjøper vin tror vi kanskje at vi kjøper fermentert druesaft. Og det gjør vi jo, men vi kjøper også mye annet, som vi ikke engang får vite om. Det finnes per i dag ingen regler om innholdsdeklarasjon for vin. Og som i mat er det slik at om det er mange ingredienser er de gjerne tilsatt for å kamuflere, eller for å gjøre opp for andre mangler i kvalitet. Vi mener vi skal huske på at vin er et landbruksprodukt, det skal ikke være jålete!
Misjoneringen
Naken vin kan være litt uvant for dem som er oppflasket på vin produsert med moderne sminke. Bestselgerne her til lands har en del restsukker, og da må de stabiliseres med hjelpemidler. Vi er blitt så vant til at vin skal være polert at det paradoksalt nok kan være en ny opplevelse å smake noe som er opprinnelig. Dette gjelder kanskje særlig i Norge, hvor vin ikke er et hverdagsfenomen, og vi ikke har referansene man i vinproduserende land kanskje har fått av vinen til naboen til besteforeldre på landet.
Når man har fått en åpenbaring vil man gjerne dele opplevelsen. Men vårt arbeid har ikke bare vært å opplyse publikum, vi har også forsøkt å påvirke andre veien: å få produsentene til å jobbe på andre måter, å være på lag med naturen og ikke kjempe imot den. Vi har reist rundt på gårdene, foreslått at de skulle slutte å tilsette gjær, droppe tilsetningsstoffer, kanskje bruke mindre eik. Når de har vært skeptiske har vi sagt at vi kjøper vinen selv om den skulle bli til eddik. Med grundige og nøyaktige metoder både i åkeren, under pressing og fermentering og ved flasking, ender man som regel opp med friske og gode viner som er helt rene naturprodukter.
Til tider har det vært tøft. Økonomien var dårlig. Vi måtte låne penger av familien og jobbe lenge uten lønn. Vi måtte spe på inntektene med matimport og lagde julekasser til firmaer for å klare oss. Underveis ble vi fristet med store agenturer som ville løst alle våre problemer, men vinene passet ikke inn i filosofien vår. Vi takket nei.
Men det har skjedd mye positivt på de 17 årene vi har holdt på. Flere og flere oppdager den opprinnelige vinen. Ringen er i ferd med å sluttes, vi er på mange måter tilbake til slik vinen startet.
Selvfølgelig tror vi på det vi holder på med. Men vi vil ikke være selvhøytidelige og kjedelige misjonærer. Vi i Non Dos, med Alice, Guro, Marit, Morten, Jørgen, Pål, vi er som en slags familiebedrift. Vi skal ha det gøy! Vi skal reise og lære, vi skal møte menneskene og smake vinen, og vi skal bare jobbe med folk som er hyggelige. Sånne som deg.