En gave fra jordens indre

Forestill deg at du en klar oktoberdag, under Middelhavets varme høstsol, rusler bortover brosteinen, i sandaler. Du går forbi rørleggeren, bakeren og keramikkverkstedet og svinger opp bakken mot den lokale tavernaen på hjørnet. Dyplilla drueklaser henger over hagemurene og du sniker til deg en sprengmoden lavthengende frukt. Den eksploderer i munnen av søt saft, men nytelsen blir avbrutt av at noen roper navnet ditt, så du snur deg og ser naboen vinke entusiastisk fra fortauet på andre siden av gaten. Du smiler skjevt og vinker tilbake, men er ikke helt i humør til å prate akkurat nå, så du signaliserer at du har dårlig tid, går videre, i egne tanker. Foran gymmen stopper du opp en liten stund, lar tungen leke med de små, harde druesteinene, knuser dem mellom jekslene, kjenner den bitre bølgen av smak nedover ryggmargen, vender ansiktet mot solen og lukker øynene. Svartrøde figurer danser bak øyelokkene og strålene varmer, selv om det er høst, men de brenner ikke. Du gleder deg til lunsj, du har lyst på sjømat, og et glass vin, håper at det ikke er for fullt, at det er ledig på benken innerst i hjørnet. Men så hører du et brak, og du åpner øynene igjen og snur deg mot lyden og ser opp på fjellet mot nordvest, og opp fra Vesuvius står en søyle av ild og røyk og aske, og året er 79 og du vet det ikke, men om nesten to tusen år skal et gipsavtrykk av kroppen din havne på museum, og turister skal rusle rundt bortover den samme brosteinen hvor du står nå, også de i sandaler, og de skal måpe og undre og prøve å forestille seg hvordan det var å leve, i den tiden da du levde der under vulkanen.

Lever du nær en vulkan lever du på kanten. Det ser vi akkurat nå på Island. En underjordisk flod av magma har gjort at jorden sprekker opp. En hel bygd er evakuert. Det er prisen islendingene betaler for varme kilder og gratis strøm, og for at den vulkaniske øyen i det hele tatt eksisterer.

Vulkanen gir og tar. Den gir oss glimt av jordens rumlende, glødende indre. Den kan være farlig. Men den er også livgivende. Utbrudd bringer med seg mineraler: magnesium, kalium, jern, zink, fosfor og mange flere – som gjødsel for grønt liv. Jorden blir fruktbar. Vulkanisk pimpstein er porøs, steinen er så lett at den flyter, som marengs av stivpisket eggehvite. Det gjør jorden veldrenert og luftig. Det tillater at røttene kan bore seg langt ned, og gjør dem godt beredt for tørke. Den porøse jorden er også en viktig årsak til at mange av vinrankene som har sluppet unna phylloxera er vulkaniske, det blir vanskelig for skadedyrene å spre seg gjennom sprekker i jorden slik de ellers gjør. Plantene blir sunne og sterke.

Og som vi vet: en sunn plante er det første og mest nødvendige steget til god vin.