Å seile sin egen sjø

Som med alle andre ting i livet finnes det flere tilnærminger til det å lage vin. Og din tilnærming til dét vil sannsynligvis ligne på din tilnærming til andre ting også.

La oss si at du er et båtmenneske. Én tilnærming kan være at det å dyrke druer og å lage vin kan være som å seile.

Du kan studere kartet og peke deg ut et mål, kanskje en liten holme ytterst i skjærgården på den andre siden av fjorden. Du har ikke vært der selv, men du har fått stedet anbefalt av andre, og du forestiller deg hvordan det vil være når du er fremme. Du skal dorge på veien over og du skal grille makrell i glørne av et bål av drivved og einer. Du skal plukke blåskjell og pakke dem inn i våt tang og dampe dem på varme steiner fra det samme bålet. Du skal sitte der foran ilden, på en solbleket blåhvit pute fra båten, tilbakelent på svaberget i kveldssolen og slurpe i deg det første dampende skjellet. Så skal du bruke dette første skjellets tomme blåsvarte ytre som en praktisk hengslet klype for å plukke ut det rødoransje saftige salte kjøttet fra neste skjell, mens den like rødoransje glødende kveldssolen senker seg ned mot fjordens skimrende blanke småkrusete overflate.

Slik skal det bli, tenker du.

Men for å komme dit må du seile. Du har ikke motor, så du må stake og padle og ro den lille trebåten din ut mellom alle plastbåtene i havnen. Så må du heise storseilet fort, så du ikke driver tilbake, det blafrer og slår litt i brisen før du får strammet skjøtet og dreiet på roret så den store hvite trekanten av lerret fyller seg og båten rykker i og skyter fart trygt ut på sjøen.

Du har målet ditt på andre siden av fjorden. For å komme dit skal du holde kurs rett mot øst, men nå er det jo akkurat der vinden kommer fra! Du må krysse. Men du mister ikke motet. I grunn er det fantastisk at det går, å seile mot vinden, tenker du. Det går ikke fort, og båten krenger og stamper, og du blir søkkvåt av sjøsprøyt, men det tåler du, for ved at du jobber med roret og vinkler seilene riktig mot vinden, gjør kjølen at baugen skjærer gjennom bølgene, du styrer vindens kraft i en retning som er nærmere dit du vil.

Du gir naturen litt ved å falle av. Ved å vende baugen først litt mer mot syd og så litt mer mot nord enn det du egentlig hadde tenkt, gir naturen litt tilbake, du kommer stadig lenger øst. Og når så vinden etter to timers seilas dreier mot sydvest og du kan seile på slør blir alt både raskere og mer behagelig. Du kan slenge ut snøret og vente på napp og glede deg til middag. De eneste lydene er knirking fra tau og fra taljer, litt skvulp i fra sjøen, måkeskrik og så klart en båtmotor iblant, men den irriterer deg ikke, den bare minner deg på hvor fint det er, det å seile i stillhet.

Slik kunne din tilnærming være til å dyrke druer og å lage vin.

Kanskje synes du dette var en i overkant idyllisk fremstilling. Vinden kan løye og du kan miste fremdrift og styrefart. Du kan grunnstøte og forlise. Du kan bli utsatt for storm og drive av kurs (i 1432 seilte Pietro Querini og siktet på Flandern. Men han endte opp i Røst!). Forferdelige ting kan skje, i seiling som i vin.

Men for en viss type menneske er prosessen verdt minst like mye som målet. Kanskje må du justere på kursen etter forutsetningene naturen gir, finne en havn et annet sted enn dit du ville. Men det ligger både etikk og estetikk i det å ikke bare lage en vin som smaker slik du drømmer om, men å forsøke å oppnå det i samspill med naturen og elementene og omgivelsene.

Eller er det kanskje greiest bare å fylle tanken, fyre opp motoren og gasse på rett mot øst i førti knop?

Viña Ilusión er en utypisk produsent i Rioja, og vinene er nokså annerledes fra vinene vi ofte forbinder med distriktet. I dyrkingen er innehaverne Martin Alonso og Gloria Plaza Medina inspirert av Masanobu Fukuokas tanker om permakultur og såkalt «do-nothing farming». De har som mål å kontinuerlig forbedre jordsmonnet og bevare det naturlige mangfoldet. Druene er høstet for hånd og fermentert i ståltanker med villgjær. For å vise frem Tempranillo-druens sanne ansikt unngår Viña Ilusión å bruke eik.