Fleury

Siden etableringen har hver generasjon som har sittet ved roret markert seg som innovative på ulike måter. I 1901 var Emilie Fleury den første vinmakeren i Champagne som plantet Pinot Noir etter vinlusens herjinger. I 1929 var drueprisene så lave at Emiles sønn, Robert Fleury, tok den da uvanlige beslutningen om å tappe sin egen Champagne.

I 1970 ble Roberts sønn, Jean-Pierre Fleury, bekymret for påvirkningen et kjemisk landbruk hadde på miljøet, og begynte derfor allerede da å eksperimentere med kompostering og manuell bearbeiding av vinmarkene. I 1989 gjorde han så et forsøk hvor han tok i bruk biodynamiske prinsipper på tre av hektarene på vingården, og det var så vellykket at han tre år senere la om hele vingården til biodynamisk drift. Jean-Pierre ble også kåret til ”Årets vinmaker” av Gault-Millau i 1993.

I dag er Fleury en internasjonalt anerkjent Champagne-produsent. Og Emiles oldebarn, Jean-Sébastien Fleury, har siden 2009 hatt hovedansvar både i vinmarker og kjeller. Han innførte pløying med hest i vinmarkene, og i dag kultiveres halvparten på denne måten. Det var dessuten Jean-Sébastien som stod bak Champagnes første svovelfrie årgangschampagne, Fleury Sonate No9 Extra Brut, som ble lansert i 2012.

Vingårdens totalt 15 hektar med vinmark er fordelt på 85 % Pinot Noir, 10 % Chardonnay, 3 % Pinot Blanc og 2 % Pinot Gris. Jordsmonnet består av kalkholdig leire, og de fleste vinmarkene ligger i sør- og sørvestvendte bratte skråninger hvor druene får mye sol og dermed høy modning. Alle vinmarkene kultiveres på biodynamisk vis, og nylig la også to andre produsenter i Courteron om til biodynamisk drift etter å ha sett hvor bra det fungerer for Fleury.

Druene håndplukkes, og vinene spontanfermenteres i ståltanker og 6000 liter store gamle eikeliggere. De modnes også på sistnevnte.

Årlig produksjon er i dag på 200 000 flasker, og i tillegg til Demeter-sertifisering har Fleury også Ecocert- og Biodyvin-sertifisering.