En fargerik bukett i munnen

Eselet kan virke som en latterlig figur. Det er lett å gjøre narr av, med sitt utseende som en mislykket keramikers forsøk på hest. Bena er korte. Nakken er tykk og ørene lange, og halen er ikke fyldig og flott som hestens, men heller kort og pistrete som på en stusselig ku.

Men av hesten og eselet er det eselet som er mest interessant. Eselet var blant de tidligste dyrene som ble temmet, tusen år før hesten. Det var det første transportmiddelet vårt, og eselet er sterkere, det kan bære det dobbelte av sin egen vekt. Og ikke bare det: Eselet utnytter fôret bedre, den klarer seg med litt over halvparten av det en hest trenger per kilo kroppsvekt.

Eselmelk er næringsrik og ble anbefalt av Hippocrates mot forgiftning, feber, infeksjoner, neseblod og leverproblemer. Cleopatra ivaretok sitt vakre ytre ved å bade i syrnet eselmelk, og Napoleons søster Paula vasket seg med eselmelksåpe. Eselmelk ligner mer på menneskemelk enn kumelken gjør og er blitt brukt som næring til syke spebarn og døende gamle.

Eselet er et smartere dyr enn hesten, og det har større selvoppholdelsesdrift. Det er nok der ryktet som sta kommer fra. Det kan være smart å være sta. Hvorfor skal et esel gjøre noe idiotisk bare fordi eieren befaler det?

Vi skylder eselet mye. Ifølge myten var det eselet som brakte vinen til Europa. Dionysos fant på sine vandringer en eiendommelig plante. Han tok en stikling og plantet den først i benet på en fugl. Ettersom stiklingen vokste plantet han den om i en løve, og til sist i et esel, før han brakte den til Sicilia og satte den i jorden. Der vokste den første vinranken frem.

Eselet bærer sitt kors. Uttrykket bruker man når noen har en tung skjebne. Dets styrke, nøysomhet og anvendelighet betyr at eselet fremdeles jobber hardt i store deler av verden, og ikke alltid blir behandlet med respekten det fortjener. Dets hud ble tidligere brukt til pergament, og i Kina er eselhudsgelé fremdeles en så ettertraktet medisin at det truer verdens eselbestand. Flere steder har bander slaktet og flådd hele eselflokker om natten.

Men eselet bærer også sitt kors rent bokstavelig. Alle esler, om man ser dem ovenfra, har et mørkt kors i ryggens pels. Hvordan dette har oppstått vet ikke biologene, men én myte sier følgende: Det lille eselet som Jesus red på inn til Jerusalem palmesøndag ville hjelpe Jesus å bære korset da det noen dager etter så ham på vei opp Golgata. Eselet slapp ikke gjennom folkemengden og fikk ikke hjelpe, men da det senere, oppe på høyden, var blant de siste til å forlate korset der Jesus hadde hengt, falt korsets skygge over eselryggen, og der ble korset permanent.

Og se der! Der har vi klart å binde eselet sammen med både vinen og med påsken.

Tenk på dette neste gang du ser etiketten til årets utvalgte påskevin, den saftige barberaen Asinoi fra Carussin. Asinoi betyr noe sånt som «oss esler». Det er fordi Bruna Ferro og familien som driver Carussin er veldig glade i esler, og har en liten flokk selv. Selvsagt er etiketten prydet med et esel med en fargerik liten bukett i munnen: en lysende rød valmue, et gyllent byggaks, og en intenst blå kornblomst. God påske!