På den smale høysletten Rotaliano i Trentino i nordøst-Italia kultiverer Elisabetta Foradori 26 hektar vinmark på biodynamisk vis. Hun overtok gården som 19 åring da faren døde i 1985. Til tross for sin unge alder revolusjonerte hun driften på gården, og siden den gang har hun nærmest egenhendig satt både regionen Trentino og druen Teroldego på kartet.
Trentino er å lett å glemme blant mer kjente italienske vinområder som Piemonte og Toscana, men det gjør du ikke etter å ha smakt Elisabettas lekre viner. Omgitt av ruvende fjell og brusende elver lager Elisabetta Foradori vin på de lokale druene Teroldego, Nosiola og Manzoni Bianco.
Etter overtakelsen av gården har hun blant annet sørget for konvertering av plantematerialet. I samarbeid med Universitet i Milano fant hun frem til de kvalitativt sett beste Teroldego-klonene, som hun så erstattet det eksisterende plantematerialet med. Samtidig la hun om til biodynamisk drift og tok i bruk nye oppbindingsmetoder. Hun begynte også å lagre vinen i amforaer og på store botti, fremfor på nye små eikefat.
Mørke, fruktige og intense viner
Det er ingen underdrivelse å si at det er Elisabettas fortjeneste at Teroldego-druen i dag regnes blant Italias beste. Druen vokser kun i Trentino, og trives aller best i Campo Rotaliano – hvor Elisabetta har alle sine vinmarker. Etterkrigstidens satsing på høyproduktive kloner av druen og DOC-regulativets tillatte utbytte på helt opptil 120 hl/ha gjør dog at mange av vinene som lages på denne druen fortsatt er lyse, spinkle og kjedelige. Mens Elisabettas varianter er mørke, fruktige og intense.
Den store omleggingsjobben i vinmarkene og den biodynamiske filosofien sørger for at hver vinmark nå gir vin med helt unike uttrykk. De fleste blandes til slutt, men Elisabetta lager to enkeltmarksviner – Morei og Sgarzon. De to vinene får nøyaktig samme vinifikasjon: Åtte måneder med skallmaserasjon i amfora. Så den store forskjellen mellom vinene demonstrerer hvor ulike uttrykk Teroldego kan gi når den er plantet i ulike jordsmonn.
Teroldego dyrkes i all hovedsak på høysletten Rotaliano i Trentino, og har ifølge DNA-analyser Pinot Noir som en av sine stamfedre. Druen er dessuten i familie med den franske druen Dureza, en av foreldrene til syrah, og et av opphavene til de lokale norditalienske sortene Lagrein og Marzemino. Enkelte hevder at navnet Teroldego kommer fra «oro del Tirolo» – med andre ord «den gylne fra Tyrol».
