Altura

I 1985 forlot Francesco jobben som mattelærer i Firenze, og flyttet til sitt barndoms ferieparadis Giglio. To år senere startet han opp den lille restauranten og vinbaren Arcobaleno på øya. Her sto han selv bak grytene og serverte levende og nakne viner. I dag har sønnen Mattia tatt over kjøkkenet på restauranten.

Francesco har egenhendig gjenopplivet den lokale druen Ansonaco og sørget for at det igjen er mulig å drikke vin fra Giglio. Det ble tidligere dyrket druer på hele Giglio, og øya var i Romertiden og Middelalderen viden kjent for sine flotte viner, men ettersom turismen ble stadig mer utbredt utover på 1900-tallet ble flere og flere vinmarker lagt øde, og på 1990-tallet var det nesten ingen dyrkede vinmarker igjen.

Carfagna-familien bestemte seg imidlertid for å gjøre det motsatte av naboene, og kjøpte i 1999 fire hektar med forlatt vinmark på kanten av en 200 meter høy klippe på sørsiden av øya. Jorda var med andre ord ren, men det var svært tid- og kostnadskrevende å rehabilitere og re-plante de forsømte og overgrodde vinmarkene, og gjenoppbygge tusenvis av meter med steinmurer i de bratte terrasserte vinmarkene. Men i 2009 ble endelig første årgang offisielt lansert på markedet og naboene, som i starten mente at familien var gale som orket, har i ettertid blitt inspirert av prosjektet. Derfor har flere andre vinmarker blitt rehabilitert i ettertid.

Motvekt til monokulturelt jordbruk og kommersiell tankegang
De vakre vinmarkene ser ut til å stupe rett ut i Det tyrrenske hav, og øya er velsignet med mange varme og solfylte dager. Noe Francescos helårsfottøy – åpne sandaler uten sokker – vitner om.

Alturas eldste vinstokker er 60-70 år gamle, men ettersom vinmarkene lå øde så lenge er det kun en liten del av de opprinnelige vinstokkene som fortsatt produserer frukt. Vinmarkene er sørvestvendte, og jordsmonnet består av sandholdig granitt. Vinstokkene er plantet med en tetthet på rundt 8500 vinstokker per hektar, og systematiseres primært i alberello (og noen i guyot).

Altura ønsker å være en motvekt til dagens utbredte monokulturelle jordbruk og kommersielle tankegang. Derfor jobber han etter biodynamiske prinsipper. Det brukes selvsagt ingen ugressmidler, plantevernmidler, kunstgjødsel eller noen annen form for gift i vinmarkene, som heller gjødsles med kumøkk, drueskall og grønngjødsel. I og rundt vinmarkene vokser det blomster, kløver, ville urter og grønnsaker, og mellom vinrankene løper kaniner og geiter. Noe som for øvrig bidrar til den lave avkastningen ved at de også er glade i å spise druer.  Alt arbeid gjøres ellers for hånd, og druene håndplukkes i små bokser.

Carfagna-familien bor i et restaurert fyrtårn fra begynnelsen av 1800-tallet, og vinkjelleren ligger like under boligen. Francesco er ellers en livlig og munter mann med mange talenter. I tillegg til å tidligere ha jobbet som steinhugger, er han også en talentfull poet, sanger og musiker. Hele Carfagna-familien spiller for øvrig ulike instrumenter, og under innhøstingsfesten hvert år arrangeres det konsert i vinmarken.