Det er ikke rart om man blir en smule begrepsforvirret når man er på jakt etter naturlig fremstilt vin. Ikke bare finnes det en rekke ulike definisjoner, filosofier og tenkemåter – disse er også omgitt av en rekke misforståelser og fordommer. Så hva er egentlig forskjellen på økologiske og biodynamiske viner? Og hva er naturvin?
Økologisk vin
Har man en økologisk sertifisering er bruk av giftige og helseskadelige sprøytemidler og kunstgjødsel i vinmarken forbudt. Formålet er å skape et sunt og levende jordsmonn, og legge til rette for et økosystem i og rundt vinmarken som styrker vinplantenes eget immunforsvar. Mange gjødsler derfor med kompost og lar gress og blomster vokse vilt i vinmarken, noe som tiltrekker seg nyttige insekter og bidrar til å øke det biologiske mangfoldet. Denne måten å kultivere vinmarkene på er strengt tatt ikke noe nytt. Det er slik alle verdens vinmarker ble dyrket før industrielle metoder gjorde sitt inntog i landbruket for omtrent hundre år siden.
Selv om regelverket for økologisk produksjon ikke tillater gift og syntetiske midler, kan man likevel bruke flere andre omdiskuterte preparater i vinmarkene. På samme måte er reglene for hva man kan gjøre i vinkjelleren noe strengere enn for konvensjonell vinproduksjon, men også her kan man fortsatt bruke en lang rekke ulike justeringsteknikker og tilsetningsstoffer.
Biodynamisk vin
I biodynamikken ser man vingården med alle dens dyr og planter som et eget økosystem. Vinbonden jobber derfor i harmoni med naturens egen livssyklus. Målet er å gjøre gården selvforsynt på alle områder, inkludert egen produksjon av frø, fôr, kompost og gjødsel så langt det lar seg gjøre.
Om høsten graves for eksempel kuhorn med fersk møkk ned i jorden, hvor de får ligge til våren kommer. Gjødselspreparater som lages av disse styrker strukturen og pH-verdien i jordsmonnet, stimulerer til spiring og rotvekst, aktiviserer mikroorganismer og fremmer opptak av nitrogen i jordsmonnet. Dette bidrar igjen til nedbrytning av mineraler og kan forhindre økt saltinnhold i jordsmonnet. Det benyttes også preparater laget av ulike planter, urter og mineraler som minimerer sykdommer og sørger for en levende og fruktbar jord.
Det er månefasene som er grunnlaget for den naturlige rytmen i den biodynamiske kalenderen, og bestemmer når de forskjellige behandlingene skal utføres. Det høres kanskje litt religiøst ut, men dette er ikke noe hokus-pokus. Det er slik bønder har organisert sitt arbeid i hundrevis av år, fordi det gir gode resultater. Det er først i senere tid at man har satt den biodynamiske merkelappen på fremgangsmåten.
I biodynamisk vinproduksjon er reglene langt strengere enn i økologisk vinproduksjon, men også her er flere tilsetningsstoffer tillatt, deriblant industrigjær. Vinene kan dessuten være hardt filtrert og tilsatt unødvendig mye svovel.
De mest kjente sertifiseringsorganene for biodynamisk vin er Demeter og Biodivin.
Naturvin
Du vil gjerne få litt ulike uttalelser om hva naturvin er avhengig av hvem du snakker med. Det henger sammen med at det ikke finnes noen etablert definisjon av begrepet eller noe eget sertifiseringsorgan for naturviner. Selv definerer vi naturvin som viner laget helt uten noen form for tilsetninger (ei heller svovel), med minst mulig menneskelig inngripen og uten fatpreg. Andre vil mene at man kan lage naturvin selv om man tilsetter både det ene og det andre.
Noen av dem som defineres som naturvinsprodusenter har en økologisk eller biodynamisk sertifisering, mens andre av ulike grunner dropper sertifiseringen. Noen synes at slike sertifiseringer blir meningsløse når de tillater så mange tilsetningsstoffer som de gjør, og at kontrollen med sertifiseringene uansett er mangelfull. For en vinbonde som bare lager noen få tusen flasker vin i året kan en sertifisering dessuten være en unødvendig stor økonomisk belastning.
Mens økologiske og biodynamiske sertifiseringer primært dreier seg om det som skjer i vinmarken, handler naturvinsbevegelsen like mye om det som gjøres, eller i hovedsak ikke gjøres, i vinkjelleren. I likhet med økologisk og biodynamisk filosofi er dette ingen ny tankegang – selv om fenomenet kanskje har fått en oppblomstring de siste 20 årene.
Naken vin
I NON DOS setter vi alle disse begrepene på sidelinjen, og snakker i stedet om naken vin. Dette er viner du kan være helt sikker på er laget uten bruk av snarveier og moderne hjelpemidler. De er spontangjæret og er helt uten tilsetningsstoffer bortsett fra eventuelt litt svovel ved tapping. De er også helt frie for fatpreg som skjuler vinens egenart. Dermed kan du være sikker på at du drikker en vin som kun smaker av druene og stedet de kommer fra – sertifisert eller ei.
Alle produsentene vi jobber med lager jordbruksprodukter som ikke trenger å tukles med. Druene er alltid av topp kvalitet, selv i utfordrende årganger. Vinmarker som er kultivert uten sprøytemidler og kunstgjødsel utvikler et naturlig forsvar mot sykdommer. De gror dyptgående røtter som sørger for at plantene tar opp det de trenger av vann og næringsstoffer, selv i vekstsesonger med tørke.
Dette utgangspunktet, kombinert med intenst arbeid i vinmarkene året rundt og en perfeksjonistisk tilnærming til sortering av druene under innhøstingen, sørger for at det er helt unødvendig å justere på eller tilsette noe i kjelleren. Her får vinene mer eller mindre lage seg selv. Verre er det ikke.
Til slutt kan vi bare beklage at du måtte lese alt dette, for det hele er jo egentlig veldig enkelt. I en ideell verden hadde det ikke vært vi, men de som jobber med konvensjonell vin som hadde måttet forklare seg og merke produktene sine.